Test title
Lorem ipsum dolor sit amet consectetur adipiscing elit urna suscipit, cras nec praesent netus dictum ut enim dis, cubilia vel luctus elementum sollicitudin lacus nam semper.
Kalender
KFL9036 – Power, Knowledge, and Materialism: Working with the foundations of Institutional Ethnography (IE)
At its core, Institutional Ethnography (IE) (Smith 1986; Smith 1990; Smith 2005) is posing a radical critique of sociology as an objectifying form of knowledge. It insists on grounding the exploration of ruling relations in everyday life and experience.
This PhD course and workshop offers an opportunity to engage with key ideas that form the basis of that critique and to reflect on how to mobilize them in their own work.
This course is organized by the Centre for Gender Research at the Univeristy of Oslo. Applications are due by February 1 2026.
KFL9035 – Early Beauvoir: Moral philosophy, ethics, and existentialism
This course is intended for PhD students working on Simone de Beauvoir who would benefit from a deep understanding of her philosophical beginnings and early publications, considering her ethics as important for their projects.
This course is organized by the Centre for Gender Research at the University of Oslo. Applications are due by March 1 2026.
Kalender
Hva skjer?
KFL9036 – Power, Knowledge, and Materialism: Working with the foundations of Institutional Ethnography (IE)
At its core, Institutional Ethnography (IE) (Smith 1986; Smith 1990; Smith 2005) is posing a radical critique of sociology as an objectifying form of knowledge. It insists on grounding the exploration of ruling relations in everyday life and experience.
This PhD course and workshop offers an opportunity to engage with key ideas that form the basis of that critique and to reflect on how to mobilize them in their own work.
This course is organized by the Centre for Gender Research at the Univeristy of Oslo. Applications are due by February 1 2026.
KFL9035 – Early Beauvoir: Moral philosophy, ethics, and existentialism
This course is intended for PhD students working on Simone de Beauvoir who would benefit from a deep understanding of her philosophical beginnings and early publications, considering her ethics as important for their projects.
This course is organized by the Centre for Gender Research at the University of Oslo. Applications are due by March 1 2026.
– Kan tiltak forsterke utenforskap?
Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene.
Forskere avdekker nye kreftformer hos de første oljearbeiderne
De jobbet uten verneutstyr og pustet inn farlige stoffer. Ny forskning viser tydelige sammenhenger mellom tidlig offshorearbeid og ulike krefttyper.
Forskere er kritiske til ny barnelov
Regjeringen vil modernisere barneloven, men møter motbør fra forskningsmiljøene.
Sykefraværsdebatten: – Det er helsefremmende å jobbe
Men mer helsefremmende kan det bli, sier forsker og utvalgsmedlem i Kvinnearbeidshelseutvalget. Arbeidslivet må tilpasses kvinners livsfaser dersom sykefraværet skal ned, var blant konklusjonene.
Simone Weil var kritisk til å knytte identitet til kropp
Simone Weil var kristen mystiker og radikal tenker. Men et feministisk ikon? – Weil forholdt seg ikke til noen -ismer, verken politiske, filosofiske eller religiøse, sier forsker og navnesøster Simone Kotva.
Kvinnene i de «gule vestene» fikk mye makt
Bevegelsen ønsket å være flat og uten ledere. Dette åpnet et handlingsrom for kvinner, viser en ny sosiologisk studie.
«Min kamp» – en kamp for å være mann og forfatter
– Knausgårds roman tematiserer menn som ikke finner seg til rette i den moderne mannsrollen, sier professor Inger Skjelsbæk.
Podkast: Må vi føde flere barn? Når kjærlighet og familie blir politikk
Hvorfor blir mange feminister så opprørte av at politikere oppfordrer oss til å få flere barn? Det er tema for denne episoden av Kjønnsavdelingen.
Å utvandre til USA ga kvinner fra Norge mer frihet
– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forteller etnolog Siv Ringdal.
Forskere er uenige om fleksibel skolestart
Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?
Høyresidens amasoner
Stadig flere ytre høyre-partier i Europa er ledet av kvinner. Samtidig har disse partiene få kvinner blant velgere, medlemmer og folkevalgte, ifølge forskere.
Adopsjonsfeltet trenger en verdidebatt
Internasjonal adopsjon står overfor sin største holdningsendring – fra en vinn-vinn-situasjon til anklager om menneskehandel med barn, skriver Amanda Scheie Orellana.
Vil dokumentere tvangsadopsjon i Norden
– Det vanskeligste er at forskningen min handler om mennesker. Barn som adopteres bort, foreldre som mister barna sine og nye foreldre som adopterer, sier Amalie Sehested Rom.
Vi kan ikke ta fri forskning for gitt
Vi må fortsatt kjempe for inkludering, mangfold, likestilling og ytringsfrihet – i akademia og ellers i samfunnet, skriver Susanne Dietrichson.
Fortsatt få kvinnelige ledere i Øst-Europa etter 1989
– Kommunismens fall fikk store og til dels overraskende konsekvenser for likestillingen, sier Sabrina P. Ramet.
Podkast: Porno, feminisme og den vanskelige seksualiteten
Det første pornobålet brant på Grünerløkka i Oslo i 1977, og satte fyr på debatten om seksualisering av kvinner. Ikke alle var like begeistret for den nye aksjonsformen. Hør Kjønnsavdelingen der du lytter til podkast.
Kvinner tjener mest på å ta høyere utdanning
Kvinner tar mer utdanning enn menn og vinner mer på det. Men menn tjener mer enn kvinner uavhengig av utdanning.
Vi må beskytte mangfold og minoriteter som forskningsfelt
Samfunnet, ytringsfriheten og forskningen er under press. Majoriteten kan ikke være taus når minoriteter og mangfoldet trues, skriver Torjer A. Olsen i denne kronikken.
For lite kvinnehelse i sykefraværsdebatten, mener forsker
Marianne Gjellestad har forsket på kvinnehelse på arbeidsplassen. Da hun begynte å tenke på prosjektet for ti år siden var temaet kontroversielt.
– Kan tiltak forsterke utenforskap?
Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene.
Hva skal egentlig til for å bli professor i Norge?
Hva vil det si å ha «professorpotensial»? Forskere har forsøkt å nøste i det mystiske begrepet.
Teknologi kan øke avstanden mellom fødekvinne og jordmor
Fosterovervåkning er blitt stadig vanligere på fødestuene. Det kan gjøre fødselen tryggere, men jordmora er fortsatt det viktigste instrumentet i en sykehusfødsel, sier forsker.
– Politiet har et problem med ukulturer
Politiets utrykningsenhet har få kvinner. Lite tilrettelagt trening og trakassering er blant årsakene, ifølge forskere.
De 10 mest leste sakene i 2025
Judith Butlers teorier om kjønn kom på lesertoppen i 2025. Feministisk økonomi, religion, vold og debatt om menn og likestilling er blant temaene som har satt sitt preg på listen over årets mest leste saker.
– Sykmelding er arbeid
– Personer som sykmelder seg gjør masse arbeid for å komme tilbake i jobb på gode måter, sier Tale Steen-Johnsen. Hun har intervjuet kvinnelige førsteamanuenser om deres erfaringer.
Fikk pris for artikkel om arabiske kvinners mulighet for skilsmisse
Rania Maktabi vant årets pris for beste artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning, og fikk den overrakt på Høgskolen i Østfold hvor hun er ansatt.
Porno i norsk presse: dekkes som underholdning og kjendisstoff
En ny studie viser at norske medier først og fremst behandler pornografi som kuriosa og forbrukerstoff. Dette får store konsekvenser for hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt.
Kvinneretten: En faglig suksess, en mulighet for fremtiden
Kvinneretten har eksistert som et eget fag i 50 år. Men hva trengs for å sikre at faget blir prioritert og finansiert på en solid måte over tid, spør Anne Hellum og May-Len Skilbrei i denne kronikken.
Skolepress rammer elever allerede på mellomtrinnet
Jenter er mer stresset på skolen enn gutter allerede fra åtteårsalderen, viser ny forskning. Kjønnsgapet ser også ut til å øke over tid.
Nyhetsmagasinet
Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.
– Kan tiltak forsterke utenforskap?
Dette paradokset er utgangspunktet for en ny bok om temaet: – Vi ønsker å røske opp i samfunnsdebatten om utenforskap, sier redaktørene.
Hva skal egentlig til for å bli professor i Norge?
Hva vil det si å ha «professorpotensial»? Forskere har forsøkt å nøste i det mystiske begrepet.
Teknologi kan øke avstanden mellom fødekvinne og jordmor
Fosterovervåkning er blitt stadig vanligere på fødestuene. Det kan gjøre fødselen tryggere, men jordmora er fortsatt det viktigste instrumentet i en sykehusfødsel, sier forsker.
– Politiet har et problem med ukulturer
Politiets utrykningsenhet har få kvinner. Lite tilrettelagt trening og trakassering er blant årsakene, ifølge forskere.
Dragev Johna
Daniel Andersson
Dragev Johna
Daniel Andersson
