Arkiv

Fra 1875 til 1970 var 'husmor' en kategori i folketellingene til Statistisk sentralbyrå. De aller fleste gifte kvinner ble plassert i denne kategorien. Imidlertid kan man ikke uten videre regne med at betydningen av begrepet husmor var den samme i disse 95 årene. Doktorgradsstipendiat Hege Roll-Hansen vil se nærmere på hvordan en tilsynelatende 'naturlig' kategori ble formet av samfunnsdebatt og synet på gifte kvinners økonomiske og sivilrettslige status.

Graviditet ble tidligere sett på som en begivenhetsløs ventetid. Barnets liv begynte ikke før fødselen. I dag blir svangerskapet tillagt mening som en egen erfaring, og er blitt til en hel industri. Det mener antropologen Malin Noem Ravn.

S-jentene forbinder BF-jentene med bråk, vulgariteter og slappe holdninger. BF-jentene synes S-jentene er tilgjorte og falske. I ett år satt sosialantropolog Fanny Ambjörnsson på skolebenken og studerte hvordan gymnasiejenter former hverandre.

Andelen kvinnelige regissører har gått ned de siste årene. Ingen kvinnelige fotografer jobber med spillefilm. Hele den faglige staben ved Den norske filmskolen består av menn. Og de kvinnelige hovedrollene er det langt mellom. Dette vil en samlet norsk filmbransje endre, og for å få det til tar de forskningen i bruk.

Slik forklarer en mann hvorfor han kjøper sex: ”Jeg er nødt til det. Jeg får ingenting av kona …Hvis ikke den ene oppfyller krav, er det ingen vei utenom. Å kjøpe sex er naturlig.” Kriminolog Elin Kippe har intervjuet 20 menn som kjøper sex. Flere av mennene anser sex som en rettighet for menn og en plikt for kvinner.

Ansatte i offentlig sektor befinner seg i en kontinuerlig omstillingsprosess. Berit Gullikstad og Bente Rasmussen ved SINTEF har studert omstillingene i et kjønnsperspektiv. På plussiden anføres at flere kvinner blir ledere og at mer myndighet delegeres til den enkelte arbeidstaker. Samtidig gjenskapes kjønnsmønstre som skiller kvinnejobber fra mannsjobber, og som rangerer mannsjobber over kvinnejobber.

Snart får den feministiske debatten i Norge en ny aktør: Et flunkende nytt blad - foreløpig uten navn - tar over for det som i dag er Kvinnejournalen. Med en egen redaksjon for forskning og akademia ønsker det nye tidsskriftet å bygge bro mellom den politiske og den akademiske feminismen.

Når maskuliniteter og feminiteter diskuteres, kan det være greit å kikke seg i speilet og tenke: godt at kroppen er der, den er i hvert fall uforanderlig. Men slik er det slett ikke. Professor, dr.art. Unni Langås, ved Høgskolen i Agder, studerer kjønn i nordisk attenhundretalls litteratur, og som en rød tråd bruker hun kroppens betydning. Hvordan kroppen blir framstilt, forhandlet om, og hvordan den endres - for også kroppen fortolkes.

Å tro at alle jenter i tidligere generasjoner drømte om å bli husmødre er like ulogisk som å tro at alle gutter drømmer om å bli brannmann. Likevel var de fleste gifte kvinner husmødre i tiden mellom 1895 og 1960. Folklorist Bente Clausen har undersøkt hva som styrte så mange kvinner inn i ett og samme yrke.

Hvilke menneskelige konsekvenser har arbeidsutvandring? Lise Widding Isaksen, sosiolog ved Universitetet i Bergen og S. Uma Devi, økonom fra Kerala i India, intervjuer kvinner som forlater hjemlandet for å jobbe som leger eller helsearbeidere i andre land. Det har sin pris.

Å reise ut som au pair er drømmen for mange unge jenter. Men hva skjer når drøm møter virkelighet? Folklorist Gry Anita Hemsing viser i sin hovedoppgave at unge jenter kan få et sjokkartet møte med den tradisjonelle tjenerrollen posisjonen som au pair kan innebære.

Hans W. Kristiansen er i gang med et forskningsprosjekt om blant annet eldre lesbiske kvinners livsfortellinger. Derfor søker han eldre kvinner som kan fortelle. Hvor er de?

Idealene om økonomisk selvstendighet og likestilling står sterkt i Norge. Men kvinner er fortsatt "juniorforsørger" i familien, mens menn bærer forsørgeransvaret. For menn er det legitimt å velge bort omsorg, kvinner har ikke samme valgmuligheter. Forskningsleder Anne Lise Ellingsæter og professor i sosiologi Arnlaug Leira, har redigert en ny bok: Velferdsstaten og familien. Boka viser at idealer er en ting, realiteter noe annet.

– Transseksualitet handler ikke om en forbigående identitetskonflikt, men en komplett avsky for den biologiske kroppen man er født med, sier Ira Haraldsen. Hun er Norges kanskje fremste ekspert på transseksualitet, som overlege og psykiater ved Rikshospitalets klinikk for kjønnskonvertering.

Mange gutter sliter med leseferdighetene, og sier at å lese ikke gir status blant gutta. Samtidig er skjønnlitteraturen 'feminisert' og appellerer mer til kvinner enn menn, mener Ellen Knutsen, litteraturviter og bokhandler.

Kvinnelige helter står fram på rad i kriminallitteraturen. Agatha Christies strikkende Miss Marple var en av de første. I rekken bak henne finnes norske Hanne Wilhelmsen og svenske Annika Bengtzon, skapt av henholdsvis Anne Holt og Liza Marklund. Men her er flere tyske Bella Block for eksempel, som er over 60 år, drikker vodka, har seg med menn og reiser Europa rundt på jakt etter forbrytere.

Roald Amundsen ble dyrket som en Messias av sine følgesvenner i isødet. Sterke følelser preget forholdet mellom polarhelten og hans menn - på tvers av tidens maskuline ideal.

I 1930-tallets Norge ble onani ansett som skadelig, homofili var kriminelt og sex var noe man drev med av forplantningshensyn. Populært Tidsskrift for Seksuell Oplysning (PT) representerte en alternativ stemme. Sosiolog Kari Hernæs Nordberg mener det har hatt stor betydning, også for dagens holdninger til seksualitet og seksualundervisning.

Islandske feminister surfer på den tredje bølgen. De danske sliter med å komme til orde. Og i Norge vil man helst være enige om alt. Hvordan ser kjønnsforskere på ung nordisk feministisk debatt.

– Regjeringen plasserer FNs kvinnekonvensjon på sidelinjen, sier Anne Hellum, professor ved Avdeling for kvinnerett ved Universitetet i Oslo. Regjeringen har foreslått at kvinnekonvensjonen tas inn i norsk lov gjennom likestillingsloven. Hellum vil heller gjøre kvinnekonvensjonen til del av menneskerettsloven.

Vi bruker mer tid på klesvasken i dag enn i 1860. Og det er fortsatt kvinnene som sørger for å holde familien ren. Ingun Grimstad Klepp, forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), forsker på klesvasken og dens historie.

Mer enn åtte av ti ansvarlige redaktører i norsk presse er menn. Marit Haukom derimot er kvinne, leder av Norsk Redaktørforening og sjefredaktør i Tønsbergs Blad. Hun mener det er sjefredaktørenes feil at kvinneandelen i deres egne rekker er under 20 prosent.

Det kan skje store endringer når en historie tar skrittet fra bok til film. Teolog Kjartan Leer-Salvesen har studert hva som skjer med Bibelens Jesus når ’the greatest story ever told’ entrer kinolerretet. Han har også noen tanker om hva som skjer med Bibelens kvinner i overgangen fra bok til lerret.

Stadig flere leser krim i Russland. Og som i Norge er det kvinnelige krimforfatterne som leder an. I deres bøker møter leserne blod i moderate mengder, en del filosofi og ikke minst - kvinnelige helter.

Skal de fortelle egne barn at deres bestefar eller onkel er en overgriper? Dette er blant dilemmaene incestutsatte må ta stilling til når de selv blir foreldre. Berit Nicolaysen arbeider med et forskningsprosjekt der hun intervjuer par hvor den ene har vært utsatt for incest.

Er kvinner mer fredlig innstilt enn menn? Deler av kvinnebevegelsen har ment det – og noen mener det fortsatt. For dem volder Kristin Krohn Devold hodebry. Vi har en kvinnelig forsvarsminister – og hun er ikke mindre krigersk enn sine mannlige forgjengere.

At pleietrengende eldre har seksuelle lyster snakker vi sjelden om. Det er tabu. Og at pleiere som jobber i helse- og omsorgssektoren utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet diskuteres sjelden. Ann-Mari Volden har intervjuet kvinnelige pleiere om seksualisering, uønsket seksuell oppmerksomhet og vold på jobben.

J. K. Rowling fletter inn politiske budskap mot rasisme og undertrykking i sine Harry Potter-bøker, men er hun like vidsynt i forhold til kjønnsroller? Og når Tolkiens alver skifter kjønn i overgangen fra bok til film, er dette fordi kvinnesynet i Ringenes Herre er håpløst gammeldags? Historier med magisk eller religiøst innhold kan fortelle oss mye om samfunnet de ble skapt i.

Ulla-Britt Lilleaas skrev doktoravhandling om hvordan kvinner og menns kroppsvaner får betydning for arbeidsdeling i parforhold. Filmskaper Eva Dahr leste om forskningen og tenkte at unge pars hektiske hverdag var verdt en film. Nå går seigmennene og seigdamene i Lilleaas forskning til filmen. En doktoravhandling er dramatisert og blir kortfilm kanskje for første gang i historien.

Det er kanskje ikke så rart at debatten om likestilling i hjemmet raser som aldri før. Menn er nemlig like lite interessert i barn og familie som for 25 år siden, skal vi dømme etter prioriteringene til mannebladene Vi Menn og Mann.